Tirsdag 12.juni dro Simen, Tobias og jeg på en 2 ukers camping tur i Europa for å kjøre Crankworx i Innsbruck og Les Gets. Crankworx er den største sykkelfestivalen i verden. Den har i senere tid utviklet seg fra å bare være i Whistler til 4 stopp i løpet av året. Det er masse som skjer, mange ulike konkurranser og hele industrien er her. Alle de beste i verden deltar så DH racene som vi kjørte ble som en «mini» World Cup.
Første stopp var i Innsbruck, Østerrike. Det var første racet mitt siden VM i 2016. Jeg var ute med skade hele 2017 sesongen. Treningen er delt inn i 2, A og B «practice». Ettersom jeg ikke deltok på noen konkurranser i 2017 har jeg ingen UCI poeng og var i B gruppa. Det har sine ulemper, men gikk helt fint.
Syklingen min på trening var ikke bra, og hele prosessen var uvant. Oppkjøringen min treningsmessig har ikke vært optimal og det kjente jeg fort under «practice». Jeg slet mye med armpump og lange seksjoner/ full runs. Finalen gikk veldig dårlig og var noe jeg bare måtte glemme før neste race som var Les Gets i Frankrike. Endte på 97. i elite av 157.
Vi pakket sammen teltet mandag morgen og kjørte videre til Frankrike. Løypa i Les Gets så mye bedre ut. Den var veldig rask og teknisk. Den passet meg bedre enn Innsbruck løypa som var ganske treig og tight. Jeg følte meg bedre på sykkelen og kjørte greit på trening. Prøvde å spare krefter ved å kjøre litt færre runs enn vanlig. Løypa var veldig slagete hele veien ned på grunn av mye «brakingbumps» og høy hastighet. I finalen ble jeg rødflagget, så jeg fikk et re-run. Hadde lite energi igjen til re-runnet mitt ettersom jeg måtte vente på toppen 1 time og varme opp på nytt. Hadde litt progresjon sykkelmessig, men resultatet er langt unna hva jeg sikter på. Endte på 88.plass av 175 startende. Jeg tar med meg litt race erfaring, hvordan jeg ligger an og at det blir fullt fokus på fysisk trening fremover mot NM som er neste race for meg (5. August).
