Et av årets store høydepunkt er Champions League! Det er et løp laget for de beste rytterne i verden (og ikke fra verden, som VM, EM og Nations Cup), for at vi skal kunne vise hvor flott banesykling er. Det er fokus på å lage banesykling interessant og kult å se på, med lysshow, et raskt og skriftende program, og fair og hard konkurranse.

 

Årets program var følgende:

• Mallorca 12. november
• Berlin 19. november
• Paris 26. november
• London 2-3. desember

Mellom alle runder reiser de europeiske rytterne hjem, mens de internasjonale reiser videre til neste destinasjon. Mange flyreiser og et godt tettpakket program!

Løpsprogram

For oss inneholder alle runder 3 løp. Først starter vi med et helt vanlig poengløp, UCI CL2, for å gi oss utholdenhetsryttere litt mer løpstid. Dette er før dørene åpner.

Deretter har vi scratch og eliminasjon som inngår i selve Champions League, og dette har vi til hver runde. 2 løp til hver runde, til sammen 10 løp, som gir følgende poeng:

1st	2st	3rd	4th	5th	6th	7th	8th	9th	10th	11th	12th	13th	14th	15th
20	17	15	13	11	10	9	8	7	6	5	4	3	2	1

Mallorca

Mallorca ble et av de største høydepunktene i Champions League. Det første løpet, scratch, feilet jeg, og endte bak i spurten på en 12.plass. En litt sur start for min del.

Eliminasjon ble revansje – og det var et utrolig kult løp! Jeg følte jeg hadde stålkontroll underveis (selv om når jeg ser løpet i etterkant kan jeg ikke helt forstå hvordan jeg kunne ha stålkontroll). Jeg var i front, jeg kom meg i le, jeg spurtet og jeg VANT! Det var utrolig stort og helt rått å vinne en avdeling – og det på min egen treningsbane!

Etter første avdeling, lå jeg på delt 2. plass, med gode utsikter til å kunne kjempe om en podieplassering.

 

Berlin

Berlin ble omvendt av Mallorca. I scratch fikk storfavorittene – Katie Archibald og Jennifer Valente en runde på feltet – så da handlet det bare om å få til en bra sluttspurt. Jeg åpnet spurten progressivt med 3 runder til mål – og fikk kun australske Chloe Moran foran meg. Og endte derfor på en utrolig fin 4. plass – som jeg var kjempefornøyd med!

I eliminasjon feilet jeg helt – og jeg trodde i mitt eget hode at jeg satt trygt og godt, fordi en av rytterne hadde touchet mitt bakhjul – men de kom opp og forbi – og jeg røk ut som nr. 15. Det var utrolig surt og jeg var pent skuffet over at jeg ikke hadde hatt bedre overblikk.

Fortsatt lå jeg fint an til å kjempe om en bronse.

Paris

Paris ble en hard kamp for min del. Etter mange flyturer frem og tilbake, og store temperaturforskjeller, begynte kroppen å bli påvirket. Jeg følte meg veldig trøtt og slapp i Paris, og visste at jeg måtte sykle smart for å ikke miste min sjanse til å klare en podieplass.

Både scratch og eliminasjon ble relativt gode løp for meg, og jeg endte på 6.plass i begge løp. Nok til å klore meg fast i topp 5, med minimale poeng opp til nr. 3!

 

London

Mellom Paris og London brukte jeg tiden godt på å sove mye, trene det kroppen klare å trene og ellers være veldig nøye med å lytte til hva jeg hadde bruk for av hvile for å være kampklar til London.

I London var det 2 konkurransedager på rad, så det kom til å bli hardt.

London ble en berg-og-dal bane.

Dag 1 presterte jeg utrolig bra, og fikk til en knallgod spurt i scratch, hvor jeg endte som nr. 3. I eliminasjon kjørte jeg igjen helt fantastisk, og ble kun slått av Jennifer Valente når vi var 2 igjen. Litt pay-back for at jeg slo henne i Mallorca.

Dag 2 handlet alt om å vinne 3.plassen. Det var kokt ned til at det var jeg og Maggie Coles-Lyster fra Canada som kom vil å gå av med hhv. 3 og 4. plassen.

I scratch sluttet vi rett bakhverandre, jeg på en 5.plass, Maggie på en 4.plass, og jeg ledet fortsatt bronsekampen.

Eliminasjon var derfor det avgjørende øyeblikket. Jeg var klar til kamp. Det var Maggie også.

Jeg kjempet utrolig hardt i eliminasjon, men fikk aldri rytmen og overblikket jeg hadde bruk for. For meg ble det absolutt et kaos-løp hvor jeg var i alle posisjoner. Foran, bak, i midten, spurt. Akkurat som å sykle i en vaskemaskin.

Når vi var 5 igjen, og jeg visste at jeg bare måtte slå Maggie, feilet jeg. Jeg lå på hjul av Katie Archibald som slo opp, senket farten, og den lille tempoforskjellen gjorde at jeg eksploderte helt. Jeg fikk ikke farten opp igjen, og røk ut som nr. 5. Og dermed så jeg Maggie fortsette.

Jeg og Maggie endte begge på 110 poeng. Men siden Maggie avsluttet en plass foran meg i siste løp, stakk hun avgårde med det lengste strået, og fikk bronsen.

En enrom skuffelse der og da! I etterkant som jeg har fått summet meg litt, er jeg utrolig fornøyd jevnt over. 8 av 10 løp er jeg kjempefornøyd med, og det er kun scratch på Mallorca og eliminasjon i Berlin som kunne ha vært annerledes.

Etter 4 intense uker, kommer jeg hjem med en seier og to pallplasser, samt en fantastisk spennende kamp om podiet, som resulterte i en 4.plass sammenlagt.

Jeg føler selv at jeg har lært mye på disse 4 ukene. Jeg har lært å bli selvsikker i scratch og eliminasjon. Hva som er mine styrker, hvor jeg må plassere meg, og hvorfor det er viktig at jeg plasserer meg visste steder til visste tidspunkt.

Det at jeg blir så skuffet over å miste en 3.plass viser at jeg er der! Jeg er i toppen og jeg er klar til å bli en fast del av podiumet. 2023 – jeg er klar!

 

Nå gjenstår en siste kamp – nemlig NM på Sola til helgen!

Alle foto (c) UCI TCL