Rittrapport fra Anita

Derny EM

Rapport fra Derny EM​

 

Historiens første Derny EM for kvinner ble endelig arrangert i år! Herrene har hatt dette mesterskapet siden år 2000, så det var på tide at kvinnene fikk lov til å være med i kampen.

Mesterskapet ble arrangert i Pordenone, Italia, 24. juli.

 

Derny går ut på at hver rytter har sin egen derny maskin (en slags scooter/motorsykkel) som de sykler bak. Løpet går over en viss distanse, og det er den som kommer først over mål som vinner.

I år skulle hver rytter selv stille med både dernymaskin og pacer.

I mitt tilfelle fikk vi leid en dernymaskin fra Ballerup Superarena, hvor jeg til daglig trener. Paceren ble min egen trener, Kenneth Berner.

 

Erfaringen fra slike Dernyløp var i bunn og grunn minimal. Selv har jeg vært med i en del løp, men kun korte distanser og kun med profesjonelle pacere. Det nye nå var at det var min egen trener som skulle kjøre derny’en. Selvfølgelig har vi trent litt sammen og selvfølgelig vet han hvordan man gjør det. Men løpserfaring har han ingenting av, så det var et spennende prosjekt vi kastet oss ut i.

 

Turen startet mandag 22.juni kl. 01:30 fra København, med kurs mot Italia, i bil.

19 timer senere kom vi frem til hotellet, kunne sjekke inn og endelig falle til ro.

 

Dagen etter var det på tide å prøve banen, finne riktig fart og riktig gir til min sykkel. Vi fikk for det tyngste giret vi hadde, da banen var humpete (utendørs betongbane), og satset på en fart omkring 56km/t.

 

Onsdag 24. juli var det endelig tid til å sette startnummer på og kaste seg ut i noe vi aldri har prøvd før sammen.

Første prøvelse var kvalifikasjonen. De 4 første rytterne fra mitt heat kvalifiserte seg videre til finalen. Vi syklet 40 runder (totalt 16 km), hvor jeg selv vil si at mitt heat var det hardeste heatet, bestående av profesjonelle pacere (som pacer som fulltidsyrke), og ryttere som selvfølgelig var i verdensklasse.

Starten gikk, Kenneth fant med fort og jeg kom godt med på hjul. Dog kunne jeg merke at han var litt usikker i starten, og skulle vende seg til å sykle i felt. For min del var starten litt stressende. Selve farten var fin, men jeg ønsket å ligge nærmere de andre rytterne, slik at de ikke kunne stikke avgårde uten meg.

I derny kommuniserer vi via roping (veldig moderne). Det er to ord vi som ryttere roper hvis det er behov for det; allè ( = fortere) og hoo ( = saktere) . 

Kenneth holdt litt for stor avstand, noe som førte til at de andre pacerne kom forbi og la seg inn foran oss. Fortvilet ropte jeg allè igjen og igjen uten den reaksjonen jeg selv ønsket. Litt panisk så jeg for meg at vi ikke kom til å klare å kvalifisere oss dersom vi kom til å sykle på denne måten.

Heldigvis er Kenneth en tøff en, og når man begynte å få varmen, nervene slapp taket og følte seg mer trygg, kom vi inn i kampen. Vi presset oss inn i 4. posisjon slik at vi akkurat var med.

Når det var 3 runder igjen til mål angrep vi. Vi angrep skikkelig. Vi fikk god fart på, suste forbi de andre, og kvalifiserte oss sikkert til finalen.

Nervepirrende, men sikkert!

 

3 timer senere samme dag var det tid til finale. Finalen besto av de 8 beste rytterne og skulle sykles over 75 runder (30km). Altså dobbelt distanse fra kvalifikasjonen. Distansen var dog noe som jeg fryktet litt. Vår gjennomsnittsfart til kvalifikasjonen var 56km/t, hvor jeg hadde fått rekordpuls. Dvs. min maks var oppe på 206 bpm (jeg har aldri målt høyere enn 202 bpm før), og hadde et snitt på 193 bpm over 20 minutter!

Starten gikk kontrollert, dog med posisjonskamp. Kenneth var utrolig tøff og tok opp posisjonskampen mot de rutinerte pacerne, og vi klarte å karre oss opp fra en 5. posisjon til 2. posisjon. Og vi holdt oss her så lenge kreftene varte. Jeg må innrømme at min limit var 56km/t i snitt. Jeg klarte å svare på angrepene i starten, men jo høyere farten ble presset opp, jo større problemer hadde jeg. Og måtte rope «hoo» til Kenneth. Og deretter var det tid til å finne vårt eget løp, vår egen fart og kjempe for hver runde til vi kom i mål.

Vi endte på en fantastisk 6. plass. Hadde vi vært litt mer avventende i starten så kanskje hadde vi klart 5. plass eller 4. plass. Topp 3 var helt fantastiske, og de holdt et snitt på 58km/t som jeg personlig ikke er klar for ennå. Standarden og nivået for at dette er første gangen kvinnene deltar var sinnsyk. Pacerne til damene er de samme som for herrene, så de visste jeg var i verdensklasse. Men at damene likevel var så forberedt og så sterke, var utrolig kult. Jeg er sikker på at dette er en disiplin som har kommet for å bli, og jeg er sikker på at dette er noe som banesyklingen må ta mye mer inn over seg, da det virkelig kan tiltrekke et bredere spektrum av publikum.

Standarden var allerede i år i verdensklasse.

Jeg må innrømme at jeg fikk virkelig blod på tann, og er en disiplin jeg virkelig ønsker å gå mye mer all-in i.

Drømmen, utover omnium, har nå også blitt derny.

Og det av mange grunner.

Jeg synes det er spesielt å kunne dele dette med Kenneth på en helt annen måte. Plutselig har jeg faktisk en lag-kompis på banen, i stedet for alltid å være «alene» på banen alltid med en trener som står på sidelinjen og roper og skriker. Det å dele alle de små opplevelsene underveis sammen er faktisk ganske stort. Og det at begge for en trøye hver når man vinner, er utrolig kult. Ikke minst, er det første gang jeg selv ikke skal være med i de psykiske kampene som finner sted. Det tar heldigvis dernypacerne seg av innbyrdes, og vi damene skal bare trå i pedalene.

 

Jeg gleder meg til fortsettelsen og er klar til å steppe opp nivået til neste år!

Nyheter

Rapport fra verdenscup #2 i Glasgow Etter en god start i verdenscup #1 i Minsk, så jeg frem til å dra videre til...
Klubbutvikling Styret sammen med utvalgte medlemmer gjennomførte klubbutviklings-weekend på Stenaline lørdag 9. til...
Rittrapport fra VerdensCup i Minsk  Endeling var det tid til verdenscup! Og siste viktige poeng til OL skal...
2019 ble en god sesong for min del, kanskje den beste jeg har hatt. Mange gode høydepunkter. Oppnådde følgende...
EM Bane EM Bane – et av sesongens store mål og høydepunkter! EM ble arrangert i Apeldoorn, Nederland, 16-20....
  Flott prestasjon av IK Hero-ryttere under Nordisk mesterskap bane 2019. Elite Damer Sprint og Keirin ble...
Kvalifikasjon til verdenscup Endelig kom det offisielt – jeg er igjen i år kvalifisert til verdenscup! Det har...
Rittrapport fra Praha 5-8. juli En litt annerledes tur enn forventet. Jeg hadde gledet meg og sett mye frem til å...
Resultatliste. nytt format pr 9/9-19 Startlisten finner du her.
Ritt-rapport fra Cottbus Poengsamlingen til verdenscupp’en fortsetter, og denne gangen gikk turen til Cottbus i...