Gull under EM!

Nok en sterk prestasjon fra Anita, som har stabilisert seg på et svært høyt nivå.

EM Rapport

Oppkjøringen til EM gikk ikke helt på skinner i år. Etter mye god trening i julen, hvor jeg brukte mye tid på Velodromen i Asker, var formen veldig oppadgående.

Etter nyttår var planen å ha 3 gode uker på Mallorca, innen siste formspiss, som igjen skulle gjøres på Velodromen i Asker.

Første uken på Mallorca gikk over all forventning, med utrolig gode watt ute på landeveien.

Deretter kom sykdommen i uke 3. Først vondt i halsen – noe jeg ikke tok så tungt. Deretter ble det tilstoppet nese med utflod, utflod fra øynene, og stråling til ørene.

Jeg tok raskt grep, og gikk til den lokale legen på Mallorca en fredagsettermiddag– og fikk selvfølgelig den eneste legen som ikke kunne engelsk. Det ble lite hjelp å få, og jeg måtte vente helgen over med å gå til en ny lege mandagsmorgen. Da fikk jeg heldigvis god hjelp, og ble satt på en 7-dagers antibiotika kur. Akkurat tidsnok til å avslutte antibiotika’en innen vi skulle reise til Olympiatoppen og Velodromen i Asker for de 2 siste ukene med forberedelse.

OLT og Asker Velodromen, 26.jan – 9.feb.

Sant må sies at formen var langt fra hva den var innen sykdommen. Men det følger med som utøver, så man må bare gjøre det beste man kan ut av situasjonen.

Jeg var uansett klar til å trene hardt og jakte formen. Og med god hjelp fra både Hilmar (ACK), Aasmund (Hero), Andre (Hero) og Emil (ACK), og ikke minst Kenneth med pace og pushing, samt Svein Olav (Hero) som rundeteller, var formen oppadgående. Vi fikk totalt 12 baneøkter i løpet av de 2 ukene, dog var noen av øktene dobbeløkter på banen.

Vi bodde på Olympiatoppen under hele treningsoppholdet, og her ble jeg vartet opp med 3 måltider om dagen, massasje 2 ganger i uka og med tilgang til badstue. I tillegg fikk jeg god oppfølgning til styrke-øktene med litt ny vri på noen øvelser. Samt at legen tok tester for å bekrefte at jeg var 100 % kvitt bihulebetennelsen, som det mest sannsynligvis var.

EM Zolder (Belgia) 12-16.feb

Søndag 9. februar satte vi kursen fra Oslo til Zolder i Belgia. Jeg hadde et tettpakket EM program, med ritt 4 dager på rad: scratch, eliminasjon, omnium og poengritt.

Jeg hadde selv satt store mål for mesterskapet, selv om jeg visste at formen ikke var 100 % tilbake.

Dag 1

Scratch – det «letteste» løpet, men det vanskeligste å vinne. Som det ofte er med scratch, er det høy fart de 30 første rundene, for så å bli posisjonskamp når det gjenstår 10 runder til mål.

Jeg fikk ikke plassert meg særlig bra når spurten åpnet og var låst inne nederst på svart linje, men holdt hodet kaldt inntil jeg fikk en åpning, og klarte på mirakuløst vis å innhente mye på de siste 125 meterne. Jeg endte på en god 4.plass, selv om det alltid er litt surt å akkurat havne utenfor pallen.

Dag 2

Eliminasjon – et ritt som kan gå alle mulige veier. Kaos som alltid er nok en god beskrivelse. Etter at løpet så vidt hadde startet, ble det nøytralisert grunnet velt. Når løpet endelig ble skutt i gang igjen, skjedde det enda en ny velt, hvor bl.a. banen ble skadet – og vi derfor måtte stoppe. Ved tredje start ble det heldigvis ikke flere uhell, og kampen var i gang.

Jeg fikk kjørt et bra løp etter min egen race-plan helt frem til vi har 5 stk igjen. Her gikk jeg rett i fella til irske Lara Gillespie og lot meg bli bak for lenge, uten en sjanse til å komme tidsnok frem ved eliminering. Jeg røk derfor ut og endte på en godkjent 5.plass.

Igjen, litt surt å miste pallen når man først var så tett på.

Dag 3

Omnium – mangekampen! En 10-timers lang dag på banen!

Omnium startet veldig bra – med 4.plass i scratch og vinner av tempoløpet. Tempoløpet var jeg især stolt over. I år har distansen for damene økt med 10 runder, dvs fra 30 til 40 runder. Jeg kom tidlig i brudd, og fikk tatt en runde på feltet med Sveits. Etter at jeg fikk hentet meg inn tilbake i feltet igjen, så jeg at jeg manglet litt poeng for å være med i toppen. Jeg tok sjansen på runde nr. 2, og klarte å komme rundt helt alene som den eneste med 2 runder på feltet!

Jeg lå dermed godt an sammenlagt på en god 3.plass. Så kom eliminasjon, hvor jeg hadde god selvtillit – men hvor jeg dummet meg ut. Jeg røk ut som nr. 14 etter å ha gått i presis samme felle som jeg gjorde på gårsdagens eliminasjon, men denne gangen med nederlandske Wiebes.

Dermed skulle det jaktes poeng i poengrittet for å klarte oppover på stigen igjen. Jeg kjørte et aktivt løp, hvor jeg fikk tatt 1 runde på feltet med favorittene. Jeg prøvde meg på runde 2, men favorittene satt klistret på meg uten å ville hjelpe. Dermed endte jeg tilslutt på en 4.plass, kun 5 poeng unna pallen (som kunne vært reddet om jeg bare hadde kjørt som jeg pleier i eliminasjon).

Dag 4

Poengrittet – det som skulle avgjøre hele mesterskapet.

Etter 3 dager med gode, jevne topp-plasseringer, men alltid «kun nesten», var poengrittet absolutt siste sjanse. Jeg ville prøve noe nytt, og satse mest på runder fremfor spurter, da jeg fortsatt slet litt med forhøyet puls i forhold til normalt.

Jeg var avventende i starten, så de andre kunne fyre av litt krutt. Etter ca. 3 spurt, fikk jeg tatt en runde med de andre forhåndsfavorittene, og lå nå an til en 5.plass. Jeg var gira på en runde 2, og prøvde meg alene – men etter å ha ligget ute en stund alene og fått bl.a. 5 spurt-poeng, måtte jeg innse at jeg heller måtte få med meg litt dra-hjelp. Selvfølgelig var det forhåndsfavorittene som kom med igjen, så det endret ikke så mye på selve resultatet etter runde 2 på feltet. Men vi lå tett. Ved siste og avgjørende spurt var det 52 poeng til nr. 1, vi var 3 stk på 50 poeng, og nr. 5 var 4 poeng bak oss. Og jeg visste at nå var min sjanse til å vende hele EM til en suksess. Siste spurt satt i skapet, og jeg kunne med stor glede se opp på storskjermen, og se mitt navn øverst! Jeg var blitt EUROPAMESTER!

Det gullet smakte utrolig godt, og jeg må si jeg er stolt over å kunne bære stjernene i enda et år! Helt siden 2022 har jeg blitt Europamester, så det er litt av en statistikk!

Nå skal solen nytes i et par dager på Mallorca, innen vi starter en ny oppkjøringsperiode mot åretes eneste Nations Cup, nemlig i Konya (Tyrkia) om 3 korte uker.
 

Bilder fra EM 2025

Foto (c) privat